Observasjonsoppgave i pedagogikk

I år er jeg i praksis på Bøler skole, Oslo. Denne skolen har 650 elever fra 6 - 16 år. Jeg er i 2. trinnet. I klassen er det 22 elever, hvorav 6 har minoritetsbakgrunn. Det er ikke satt inn noe ekstra tiltak på de med minoritetsbakgrunn, men derimot på en elev med ADD.
Jeg har observert timer med lese-/skrive- og matematikk opplæring.
Elevene har jobbet med lese-og skrive opplæringen siden første klasse. Når jeg kom inn i klassen så har hovedvekten ligget på penskrift. Alle i klassen kan lese og skrive. Jeg synes kompetansenivået er høyt. En av elevene som ny inn i klassen i høst, fra Pakistan, og ikke kunne et ord norsk, leser med den største selvfølglighet. Hun har ingen morsmålslærer og det er endel ord som hun ikke kan, selvsagt, men hun er integrert og leser "godt".

Klassen har jobbet med diftonger, men etter ukeslutt prøven forrige uke så har øvingslærer sett at mange ikke har fått med seg hva det er. Lærer jobber denne dagen mye med dette. Lære utenatt/Ferdighetstrening: Memoreringsstrategier og repitisjonsstrategier.
De snakker om diftonger og når lærer føler hun har repetert dette nok, så deles det ut ark som de skal jobbe med.

I matematikk repeteres det også, denne gangen i multi-boka. Klassen jobber med tall 100 -, og de bruker perler på en snor som hjelpemiddel. I klasserommet finnes det et smartboard. På denne tar lærer opp multi nettbok og elevene skal komme opp en og en for å løre regnestykker. Her blir repetisjonsstrategier brukt. De regner stykker og fargelegger en tegning med svarerene på addisjon og subtraksjon.

Øvingslærer følger ganske slavisk halvårsplan. Hun er veldig opptatt av struktur.
Hun bruker mye IKT i læring, og holder seg rimelig tett til lærerveiledningen. Det har ikke vært mye rom for konkreter i læring. Hun er observant. Er god til å se hvor det trengs hjelp.
Bruner - Struktur. Grunnleggende ideer som danner det naturlige utgangspunktet for oranisering av vår indre struktur.

På Bøler skole jobber de aktivt med LUS(-ing). LUS er ingen metode, men det skal gi et bilde på hvordan det står til med leseferdighetene. Det vil hjelpe læreren å se hvilke læringsstrategier som vil være fint å bruke i klassen. Dette har pågått nå når jeg har hatt praksis i klassen.
En ”LUS-skole” er en skole som:
bruker LUS
har fokus på lesing
har felles forståelse av leseferdighet som grunnleggende for arbeidet med alle fag
har fokus på kvalitetsrelatert vurdering
har rom for vurderingsdiskusjoner
er åpen for å ta i bruk ulike metoder i arbeidet med lesing og skriving
lar resultater påvirke praksis
bruker LUS-resultater som grunnlag for ressursfordeling og organisering (ledelsesperspektiv)