Jeg har sittet i 3 uker og tenkt at jeg skulle vært Sosialantropolog. Å studere lærere og lærerværelse må være tidenes oppgave. Det er nesten umulig de første 2 ukene å komme innpå noen i det hele tatt. Der har de faste plasser (jeg fikk nesten kjeft da jeg satt meg på feil bord), de har faste kopper (slik de har i "Etaten" på tv) og mange er sure og bitre på livet. Man må i alle fall ikke være inkluderende med nye mennesker. Her har det vært slik og slik skal det være.
Jeg har sittet der da, som om jeg har studert baktaman-stammen på Ny-Guinea, og flyttet meg nærmere og nærmere målet for hver dag. Det har nesten vært som om de har snakket et annet språk enn meg og at jeg måtte lære alt på nytt.
Etter uke 2 satt jeg ved et bord en dag. Plutselig var det noen som henvendte seg til meg. Spurte hvem jeg var og om jeg trivdes. Sakte men sikkert ble jeg godtatt på ett av bordene. Det har forsåvidt vært en jobb og sitte der og nærme seg, sakte men sikkert.
Så skjønner jeg det. De er lei av vikarer som løper inn og ut. Det er mye gjennomtrekk. Jada, greit nok det, men jeg har jobbet i Manpower en stund og vært mye vikar... Jeg har aldri blitt møtt på denne måten.
Jeg sitter ved bordet. De klager. Klager veldig mye. Mye arbeid, sier de. Bundet tid. Skikkelig sinna på bundet tid og møter. Jeg har jobbet i det private (som sikkert mange av dere andre har gjort) og det å jobbe fra 8 til 4, hver dag, er helt normalt for meg det. Det er det som er arbeidstida liksom. Det at det er bundet tid, ser jeg bare på som positivt. Alle ser på meg. Ikke særlig populær nå. Kanskje på tide å trekke seg tilbake...
Neida, det er positive lærere og det er sikkert fint på et lærerværelse. Men dere: Husk hvordan det er å være ny. Det koster ikke så mye å smile til noen man møter i døra. Og dere: Vi har selv valgt å være lærere.
Jeg skjønner etterhver at det sikkert har vært en overgang for de som har jobbet som lærere i 30 år og plutselig få bundet tid. Det er anderledes. Det klages vel på andre arbeidsplasser også.
Jeg skal huske dette om 30 år, når jeg blir irritert når noen har tatt koppen det står Trude på og sitter på min plass på lærerværelse.
søndag 25. mars 2007
søndag 18. mars 2007
Observasjonsoppgave i pedagogikk
I år er jeg i praksis på Bøler skole, Oslo. Denne skolen har 650 elever fra 6 - 16 år. Jeg er i 2. trinnet. I klassen er det 22 elever, hvorav 6 har minoritetsbakgrunn. Det er ikke satt inn noe ekstra tiltak på de med minoritetsbakgrunn, men derimot på en elev med ADD.
Jeg har observert timer med lese-/skrive- og matematikk opplæring.
Elevene har jobbet med lese-og skrive opplæringen siden første klasse. Når jeg kom inn i klassen så har hovedvekten ligget på penskrift. Alle i klassen kan lese og skrive. Jeg synes kompetansenivået er høyt. En av elevene som ny inn i klassen i høst, fra Pakistan, og ikke kunne et ord norsk, leser med den største selvfølglighet. Hun har ingen morsmålslærer og det er endel ord som hun ikke kan, selvsagt, men hun er integrert og leser "godt".
Klassen har jobbet med diftonger, men etter ukeslutt prøven forrige uke så har øvingslærer sett at mange ikke har fått med seg hva det er. Lærer jobber denne dagen mye med dette. Lære utenatt/Ferdighetstrening: Memoreringsstrategier og repitisjonsstrategier.
De snakker om diftonger og når lærer føler hun har repetert dette nok, så deles det ut ark som de skal jobbe med.
I matematikk repeteres det også, denne gangen i multi-boka. Klassen jobber med tall 100 -, og de bruker perler på en snor som hjelpemiddel. I klasserommet finnes det et smartboard. På denne tar lærer opp multi nettbok og elevene skal komme opp en og en for å løre regnestykker. Her blir repetisjonsstrategier brukt. De regner stykker og fargelegger en tegning med svarerene på addisjon og subtraksjon.
Øvingslærer følger ganske slavisk halvårsplan. Hun er veldig opptatt av struktur.
Hun bruker mye IKT i læring, og holder seg rimelig tett til lærerveiledningen. Det har ikke vært mye rom for konkreter i læring. Hun er observant. Er god til å se hvor det trengs hjelp.
Bruner - Struktur. Grunnleggende ideer som danner det naturlige utgangspunktet for oranisering av vår indre struktur.
På Bøler skole jobber de aktivt med LUS(-ing). LUS er ingen metode, men det skal gi et bilde på hvordan det står til med leseferdighetene. Det vil hjelpe læreren å se hvilke læringsstrategier som vil være fint å bruke i klassen. Dette har pågått nå når jeg har hatt praksis i klassen.
En ”LUS-skole” er en skole som:
bruker LUS
har fokus på lesing
har felles forståelse av leseferdighet som grunnleggende for arbeidet med alle fag
har fokus på kvalitetsrelatert vurdering
har rom for vurderingsdiskusjoner
er åpen for å ta i bruk ulike metoder i arbeidet med lesing og skriving
lar resultater påvirke praksis
bruker LUS-resultater som grunnlag for ressursfordeling og organisering (ledelsesperspektiv)
Jeg har observert timer med lese-/skrive- og matematikk opplæring.
Elevene har jobbet med lese-og skrive opplæringen siden første klasse. Når jeg kom inn i klassen så har hovedvekten ligget på penskrift. Alle i klassen kan lese og skrive. Jeg synes kompetansenivået er høyt. En av elevene som ny inn i klassen i høst, fra Pakistan, og ikke kunne et ord norsk, leser med den største selvfølglighet. Hun har ingen morsmålslærer og det er endel ord som hun ikke kan, selvsagt, men hun er integrert og leser "godt".
Klassen har jobbet med diftonger, men etter ukeslutt prøven forrige uke så har øvingslærer sett at mange ikke har fått med seg hva det er. Lærer jobber denne dagen mye med dette. Lære utenatt/Ferdighetstrening: Memoreringsstrategier og repitisjonsstrategier.
De snakker om diftonger og når lærer føler hun har repetert dette nok, så deles det ut ark som de skal jobbe med.
I matematikk repeteres det også, denne gangen i multi-boka. Klassen jobber med tall 100 -, og de bruker perler på en snor som hjelpemiddel. I klasserommet finnes det et smartboard. På denne tar lærer opp multi nettbok og elevene skal komme opp en og en for å løre regnestykker. Her blir repetisjonsstrategier brukt. De regner stykker og fargelegger en tegning med svarerene på addisjon og subtraksjon.
Øvingslærer følger ganske slavisk halvårsplan. Hun er veldig opptatt av struktur.
Hun bruker mye IKT i læring, og holder seg rimelig tett til lærerveiledningen. Det har ikke vært mye rom for konkreter i læring. Hun er observant. Er god til å se hvor det trengs hjelp.
Bruner - Struktur. Grunnleggende ideer som danner det naturlige utgangspunktet for oranisering av vår indre struktur.
På Bøler skole jobber de aktivt med LUS(-ing). LUS er ingen metode, men det skal gi et bilde på hvordan det står til med leseferdighetene. Det vil hjelpe læreren å se hvilke læringsstrategier som vil være fint å bruke i klassen. Dette har pågått nå når jeg har hatt praksis i klassen.
En ”LUS-skole” er en skole som:
bruker LUS
har fokus på lesing
har felles forståelse av leseferdighet som grunnleggende for arbeidet med alle fag
har fokus på kvalitetsrelatert vurdering
har rom for vurderingsdiskusjoner
er åpen for å ta i bruk ulike metoder i arbeidet med lesing og skriving
lar resultater påvirke praksis
bruker LUS-resultater som grunnlag for ressursfordeling og organisering (ledelsesperspektiv)
tirsdag 13. mars 2007
Læringsmålene mine hadde falt ut når jeg la inn teksten i bloggen min.
Det var jo dumt i forhold til kommentarene mine.
Jeg er i praksis hos en øvingslærer som bare klarer å si negative ting og ikke mye positivt.
Så det gjenstår å se hvor stor lysten til å blir lærer er etter disse to ukene.
God praksis videre!
Trude med lungebetennelse.
Det var jo dumt i forhold til kommentarene mine.
Jeg er i praksis hos en øvingslærer som bare klarer å si negative ting og ikke mye positivt.
Så det gjenstår å se hvor stor lysten til å blir lærer er etter disse to ukene.
God praksis videre!
Trude med lungebetennelse.
søndag 4. mars 2007
andre linker
http://matematikk.norsknettskole.no/
http://www.skole.abnett.no/risenga/oppgaver/matte/
http://www.vox.no/regnehjelpen/oppgave.aspx?id=Togtabeller&Kategori=A
http://www.skole.abnett.no/risenga/oppgaver/matte/
http://www.vox.no/regnehjelpen/oppgave.aspx?id=Togtabeller&Kategori=A
Mappeoppgave 3 - Repetisjonsstrategi
Kompetansemål for etter 4 trinn (LK06) i matematikk:
http://www.matematikk.org/elever/regnemester/regnemester.html?niva=S1
Repetisjonsstrategi.
På nettsiden matematikk.org finnes det mange fine oppgaver til repetisjon. Regnemesteren er en visuell fin side som har oppgaver i forskjellige vanskelighetsgrader. Med IKT inn i undervisningen har denne siden trening både på mus og tastatur, i tillegg til matematikken. Noen ganger kan man bruke mus for å klikke på riktig svar, mens andre ganger er det tallinnskriving. Oppgavene viser i tillegg regnemetodene. Vanskelighetsgraden øker i oppgaven.
Repetisjonstrategien er sentral når barna bygger opp ett lager av basiskunnskap i matte. Det å sitte på en datamaskin og "spille" på Regnemesteren og andre spill, blir ikke sett på som repetisjon. Det kan bli en ubevisst måte å repetere på, som ikke er negativt.
- gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar
- utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret
Læringsmålet er at elevene skal kunne regne ved hjelp av hoderegning og ikke hjelpemidler som feks. perler på en snor, tallinje, fingre eller andre ting. Elevene skal ved hjelp av IKT som læringsressurs, bruke Regnemesteren som repetisjonsstrategi.
Regnemesterenhttp://www.matematikk.org/elever/regnemester/regnemester.html?niva=S1
Repetisjonsstrategi.
På nettsiden matematikk.org finnes det mange fine oppgaver til repetisjon. Regnemesteren er en visuell fin side som har oppgaver i forskjellige vanskelighetsgrader. Med IKT inn i undervisningen har denne siden trening både på mus og tastatur, i tillegg til matematikken. Noen ganger kan man bruke mus for å klikke på riktig svar, mens andre ganger er det tallinnskriving. Oppgavene viser i tillegg regnemetodene. Vanskelighetsgraden øker i oppgaven.
Repetisjonstrategien er sentral når barna bygger opp ett lager av basiskunnskap i matte. Det å sitte på en datamaskin og "spille" på Regnemesteren og andre spill, blir ikke sett på som repetisjon. Det kan bli en ubevisst måte å repetere på, som ikke er negativt.
lørdag 17. februar 2007
Lese for å lære - læringsstrategier
Det å lære seg å lese er ikke nok, man skal også lære seg å forstå innholdet i det man leser.
Den gode leseren er metakognitiv, dvs at han er i stand til å betrakte sin egen forståelsese utenfra. Det betyr at en både kan forstå og reflektere over hva en forstår eller ikke forstår.
Den metakognitive leseren forholder seg aktiv til lesingen.
Ved bruk av læringsstrategier skal elevene etterhvert bli mer bevisste sine egne valg. Slik at man i den viderekomne leseopplæringen overlater gradvis ansvaret for egen læring til elevene selv. Men i begynnelsen må læreren styre. En ny strategi må læres og begrunnes, for deretter å demonstreres og modelleres. Til slutt skal eleven klare å i bruk strategiene på egen hånd og bevisst velge mellom tilgjengelige strategier.
Målet er å lære elevene å få et metakognitivt forhold til teksten.
Den gode leseren er metakognitiv, dvs at han er i stand til å betrakte sin egen forståelsese utenfra. Det betyr at en både kan forstå og reflektere over hva en forstår eller ikke forstår.
Den metakognitive leseren forholder seg aktiv til lesingen.
Ved bruk av læringsstrategier skal elevene etterhvert bli mer bevisste sine egne valg. Slik at man i den viderekomne leseopplæringen overlater gradvis ansvaret for egen læring til elevene selv. Men i begynnelsen må læreren styre. En ny strategi må læres og begrunnes, for deretter å demonstreres og modelleres. Til slutt skal eleven klare å i bruk strategiene på egen hånd og bevisst velge mellom tilgjengelige strategier.
Målet er å lære elevene å få et metakognitivt forhold til teksten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
